Category
De neste vi skal møte i min lille serie om skandinaviske fargere er fargerene bak det helt nye merket Oslo Micro Dyery. Jeg oppdaget dem på facebook og har begynt å følge dem der jeg kan. Og selvsagt ville jeg vite mer om dem. (og garn fra dem er høyt på ønskelisten). Jeg gir ordet over. Læs mere
Jeg er klar til første del av serien om nordiske indie fargene. Jeg starter med en som jeg har beundret i lang tid, fine Nina Petrina. Jeg kjøpte et hespe med henne da jeg var på Ullhælj, i det mykeste BFL. Jeg lar Nina føre ordet selv. – Heidi
Hvordan Da jeg flyttet tilbake til heimbygda var det begrensede jobbmuligheter, så jeg tok mot til meg og startet bedriften Ninapetrina. Navnet er noe jeg brukte å bli kalt da jeg var lita, og det har liksom hengt ved meg siden da. Det hele begynte som et rent håndfargeri og en liten nettbutikk med håndfarget garn. Etter et par år har det ballet på seg til å bli langt mer enn det med garn og oppskrifter fra både her og der. Håndfarging av garn er det som jeg helst driver med. Fordi det er så variert og det er bare fantasien som setter grenser for hva man kan skape. Hvert nye hvite hespe er som et hvitt lerret! Digger å farge garn!
Min yndlingsfarge er grønn. Og lilla. Og safran. Og sølvgrå. Og cerise. Ok, jeg liker alle fargene. Og jeg liker sterke farger. Og duse farger.. Ok, jeg sliter litt med å velge, så hvorfor velge? Jeg begynte å farge garn nettopp fordi det var vanskelig å finne garn med akkurat den fargenyansen jeg ville ha på det garnet jeg ville ha fargen på. Det er jo bare å kjøpe hvitt garn og farge det selv!
Jeg bruker syrefarger fordi de er svært godt egnet til ull og er et svært godt verktøy når man vil skape fargesprakende garn i farger man kan gjenta. Jeg plantefarger litt på “privaten”, men det er tidskrevende å sanke inn fargematerialer og vanskelig å få et resultat man kan repetere.
Semisolide farger er nok mine favoritter, fordi det skaper så fine sjatteringer i strikketøyet og er langt mer anvendelig enn spraglete eller stripete garn når det kommer til blant annet mønsterstrikk. Og jeg elsker mønsterstrikk! Garnet og fargene til The Plucky Knitter syns jeg er inspirerende og er forsåvidt enig med dama back Plucky at mye flerfarget garn ser nydelig ut på hespet, men blir noe helt annet når man strikker av det. Rotete garn kan stjele for mye oppmerksomhet fra det strikkede plagget.
Jeg liker å prøve nye teknikker og lære meg nye ting, så garnfarging ble et naturlig steg videre fra strikkedilla mi. Jeg syns det er veldig morsomt og givende å se nye farger bli til, og jeg eksperimenterer mye. Jeg farger semisolide farger, striper, selvstripende garn med lange fargeskifter (på strikkede tuber), spettet garn og ombre farger. Farger også garn der fargeseksjonene er nøye planlagt for å skape et spesielt mønster i det ferdig strikkede plagget. Som f.eks Nordlyslua som jeg fant opp for et par år siden.
Og så foretrekker jeg å farge garn i fargebad, i stedet for å male eller “spraye” garnet med farge, rett og slett fordi fargen blir jevnere, det er lettere å få fargen til å sitte, da bruker man mindre farge og mindre vann til skylling- og det sparer miljøet. Det er noe som er viktig for meg. At man skal være miljøbevisst og jeg leter stadig etter metoder som sparer energi og holder vannforbruk og utslipp til et minimum. Utslagsvannet må blant annet gjøres PH-nøytralt og være helt fritt for fargestoffer for man heller det ut. Alt garnet jeg farger er ekte ull uten syntetiske stoffer som nylon osv, og er ikke superwashbehandlet, bleket, anti-nuppe eller anti-møllbehandlet. Dette syns jeg er noe som bare tukler med ullas naturlige egenskaper og helt unødvendig. Det er litt mer arbeid å få sterke klare farger på ull som ikke er superwashbehandlet eller har nylon, fordi dette er komponenter syrefarger fester seg veldig lett til. Men jeg syns det er verdt det.
Mitt råd til de som vil prøve å farge garn selv er å være nøye med å ta vare på helsa si om man bruker syrefarger. Fargepulveret er ikke noe du vil ha i lunger, på huden eller i øynene. Hud har lav nok PH og er varm nok til at fargen fester seg med en gang. Støvmaske, gummihansker og god ventilasjon er et must! Og så er det bare å la fantasien styre deg!
—
Takk Nina. Du kan finne garnet til Nina på Ninapetrina.no PS. Nina har tenkt til å begynne med garnklubber med eksklusive garntyper og farger til våren. Så her er det bare å følge med om man vil sikre seg noen sjeldne godbiter:)
Jeg har lenge hatt en forkjærlighet for de små uavhengige kreative utøvere, prøver å kjøpe gaver fra små, ofte enkeltmannsforetak og er mere stolt av ting jeg har kjøp direkte fra designeren eller kunstnere. Altså jeg har ikke huset fullt av design, men har litt som jeg verner ekstra om. Faktisk var det dette noe av det første jeg fokuserte på da jeg en gang i tiden startet å blogge. Da handlet det en del om de som sydde ting eller laget keramikk o l,, innen jeg ble selv en ihugga strikker. Jeg elsker design fra uavhengige designere og lagde i fjor en serie hvor jeg fikk muligheten til å intervjue mange av mine favoritter.
Meet the knitter – møt strikkeren kalte jeg serien i fjor. Det var bla intervjuer med Ann Myhre, Linda Marveng, Signe Strømgaard, Wenche Roald, Tori Seierstad og Charlotte Kaae. Finn serien her
Nå vil jeg starte en ny liten serie, med fokus på alle de flinke som farger garn (da jeg selv syns det er kjempespennende). Noen av mine favoritthesper (se bilde over) er feks garn fra Dandelion, Nina Petrina, Sysleriget og Maskepigen, alle som er nordiske ‘indie dyers’ (uavhengige fargere)
De første intervjuene er på plass i serie ‘Møt fargerene’ og jeg starter med å dele dem i morgen med intervju med Nina Petrina.
Så er jeg tilbake med neste del i serien. Denne gangen skal vi til Bergen og møte Unni Cathrine Eiken, som sammen med katten sin Malsen driver garnbutikken Malsen og Mor. Unni er også designer masse fine ting, hovedsakelig til barn som du bare skal sjekke.
Jeg startet så smått med å utarbeide mine egne strikkemønstre da jeg i 2006 sto med hovedfagsdiplomet mitt i hånden og forsto at jeg kanskje aldri ville få en virkelig faglig relevant jobb. Jeg er Cand. Philol i Datalingvistikk og språkteknologi og har dermed en lang og faglig sett litt tørr og akademisk utdannelse. Jobben min drar ingen veksler på den faglige bakgrunnen min, og jeg kjente at jeg rett og slett trengte et sted å rette akademiker-nerden i meg. Strikking hadde jeg holdt på med i mange år, og etterhvert som jeg oppdaget strikkeinternett, med blogger, strikkeforum og Ravelry, ble jeg interessert i alle mulighetene som fantes innenfor mønsterdesign og konstruksjon av strikkeplagg. For en som har studert og forsket seg gjennom 6 år på universitetet er jo mønsterdesign en gullgruve av matematiske og kreative muligheter. Så ballet det litt på seg da, plutselig hadde jeg begynt å importere garn og åpnet nettbutikk i tillegg.
Det første mønsteret som ble sendt ut i verden var Boblehuen. Dette var mens jeg laget mønster sammen med min venninne Strikkepanja, under navnet Vridd og Vrang. Vi var veldig aktive og laget mange mønster en stund, men kun en liten del av dem ble publisert på nettet.
Jeg tror nok det er Boblehuen som er det mest populære mønsteret til Malsen og Mor, i alle fall om man skal bedømme det etter antall hjerter, nedlastninger og prosjekter på Ravelry. Grunnen til det tror jeg er tredelt: det er et gratis mønster, det er et kjapt prosjekt og så er jo boblemønsteret bare utrolig morsomt og fint! Andre polulære design er Hubba Bubba-jakken og det patentstrikkede skjerfet Praktiske Petra.
Jeg har selv nettopp strikket Boblehuer til de ansatte på min sønns barnehageavdeling, og det var litt nostalgisk å ta frem igjen dette mønsteret som både markerer begynnelsen på Malsen og Mor og også er et symbol på visjonen jeg har for veien videre. Mønstrene mine må være litt “meg”, ellers blir det feil.
Rapunzel // Ahoy // Flyverhjelmen // Lommegenseren
Dette er et veldig godt (og litt vanskelig) spørsmål. Jeg tror selv at det er viktig å like sine egne design. Det kan være fristende å gripe etter en trend og lage et mønster som man tror vil slå an, men om jeg ikke selv brenner for designet, så blir det et mønster uten sjel og uten essensen av det som er Malsen og Mor. Det høres svulstig ut, men for meg er dette måten jeg må jobbe på. Mønsterdesign er et overskuddsprosjekt og da finnes det ikke arbeidstimer nok til å jobbe videre med de mønstrene som ikke helt ble som man ønsket.
Jeg er spesielt glad i Lommegenseren, Onkel Malsens kosebukse, Snøfnuggserien og matrosgenseren Ahoy! Felles for disse designene er at de har gode konstruksjoner og at de begynte som solide idéer som bare ville ut av tegneblokken og bli til ferdige plagg. Og så liker jeg Frøkengenseren, den har denne vintagegreien som jeg er svak for.
Jeg liker best å jobbe med ull, og da fortrinnsvis av den ubehandlede typen. Av Malsen og Mors garn strikker jeg mest med Shetland soft og Geelong soft. Men jeg har også et ikke ubetydelig lager av ikke-Malsen-garn hjemme, favoritter fra dette er Hillesvåg Ask og Tynn alpakka og Miski fra Du store alpakka. Jeg er opptatt av at garnet jeg bruker er produsert på en bærekraftig og etisk forsvarlig måte, og synes det er kjekt å støtte mindre produsenter.
Det finnes så mange plattformer for de som vil være designere i dag, at det er vanskelig å holde oversikt over alle uavhengige aktører som lager strikkedesign. Men noen av de jeg liker godt er:
Ann Myhre er kreativ og fantastisk flink til være synlig i nettstrikkeverdenen. Hun er et forbilde for meg, særlig fordi hun er så sjenerøs på å dele kunnskap og “rampelys” med andre designere.
Tori Seierstad har fargeteft og intrikate design.
Søstrene bak Gustav og Bertha har fanget den nostalgisk-romantiske stilen som mange ønsker til barna sine.
Kate Davies kombinerer bakgrunnskunnskap, farger og garnkvaliteter til helt særegent vakre plagg.
Clara Falk bruker farger og mønstre på en måte som jeg synes er veldig inspirerende.
Jeg har alltid mange flere planer enn det som er mulig å sette ut i livet – men jeg er blitt flinkere til å prioritere. Jeg har noen utrolig skjønne og kunnskapsrike teststrikkere som hjelper meg å få designene ut i verden, uten dem hadde jeg ikke kommet noen vei. I høst skal jeg ha fokus på strikk til barn og dame og regner med å publisere rundt 6 design frem mot jul. Jeg er fanget av koftevinden som feier over strikkenorge og har laget noen design som jeg tenker er både Malsen og Mor – og litt tradisjonell. Men det blir top-down, et hint av vintage og ikkeno søm, det lover jeg!
Besøk Unnis fantastiske butikk her
Interweave Knits/ Harper Point Photography
Neste designer med i serien er Linda Marveng. Hun har tidligere jobbet for Rowan men er nå selvstendig, og designer lekker strikk til voksne med vakre strukturer. Totalt verdt å kikke på selv om det kanskje ser vanskelig ut ved første øyekast. Jeg skrev om Linda Marvengs fantastiske strikkedesign første gang i 2012 og er så glad for at jeg nå har henne med i min serie.
Du kan se alle hennes design her
Det begynte med at jeg ofte endret oppskrifter jeg likte, slik at de passet meg bedre. Etter hvert ble jeg modig nok til å prøve å lage mine egne design, også fordi jeg ikke kunne finne oppskrifter på akkurat det jeg ønsket å strikke. Hva var det første du designet som var ment til almen bruk? Det var et babypledd jeg designet etter forespørsel om jeg ville sende inn et forslag til en ny strikkebok min daværende arbeidsgiver Rowan Yarns skulle utgi. Men designet ble ikke valgt ut, heller ikke fotograftert av meg. Da jeg ble spurt av Cappelen Damm om jeg ville lage en strikkebok, var min Aran Bolero ett av de første designene jeg presenterte for dem.
Mohair Poncho av Linda Marveng
Hvilke design er mest populært og hvorfor?
Min Mohair Poncho er det mest populære designet mitt ut ifra salg på Ravelry, fordi den ser raffinert ut og er lett å strikke på pinne nr 5, selv om den er litt mer krevende å sy sammen.
Alltid det designet jeg strikker på for øyeblikket, fordi jeg fremdeles håper at den skal bli så perfekt som jeg har forestilt meg. Det er vanskelig å velge en favoritt blant mine egne design men ut ifra bruk er det nok min Japanske Blondejakke fordi hullmønsteret er så vakkert. I tillegg er jeg veldig glad i min Korte Kardigan med folder fordi garnet med mohair og mønstrene komplimerte hverandre så godt. Til slutt mine Sjals Ermer, som ikke kommer ut før i slutten august i spesial bladet Familiens Strikkebok, fordi tweeden jeg satte sammen av Ask Hifa 2 og Rowan Fine Tweed fikk en slik vakker glans og dybde, ideel for reversible fletter.
Ditt favoritt garn?Igjen er det vanskelig å velge og jeg har en rekke favoritt garn som jeg ikke bruker så ofte jeg skulle ønske fordi de er vanskelige å få tak i og/eller i en høy prisklasse: Pure 100% merino og Lace Garn fra Wollmeise, Madeline Tosh Sock og Tosh dk, Sea Silk fra Handmaiden og Silken Straw fra Alchemy Yarns for å nevne noen få. Det jeg bruker mest fordi jeg elsker fargene, glansen og meleringene er Ask Hifa 2 en ren ull fra Hillesvåg Ullvarefabrikk.
Kim Hargreaves med sitt rene snitt og stil. Shirley Paden med sin feminine stil og vakre mønstringer. Norah Gaughan for sine flette kreasjoner. Olga Buraya-Kefelian for sine geometriske design. Lynne Barr for sine reversible mønstringer.
Jeg er inne i en veldig kreativ boble for tiden, inspirert av samarbeid med Re-designer Kristin Elise Halkjelsvik, smykke designer Siri Berrefjord og sko designer Monica Stålvang. Det må jeg selvsagt utnytte, og jeg gleder meg til å se serier av mine design i Familiens Strikkebok og i høstens utgave av Made By Me. Imens skal jeg jobbe med nye design som jeg håper vil inspirere strikkere til å ta pinnene fatt. Ellers vil jeg gjerne nevne at jeg holder test strikk av nye mønstre på engelsk i min gruppe på Ravelry, under mitt navn, og ønsker velkommen dit. Og ikke minst til Strik Bornholm, 4.-7. september, hvor jeg skal holde kurs i både Japanske Mønstre og i Montering.
En liten oppdatering fra meg. Jeg er jo så heldig å jobbe noen timer med Woolspire hver uke. Akkurat nok til å få muligheten til å snakke med en del fantastiske folk. Det siste som ligger live fra meg nå er intervju med de fantastiske jentene bak Paelas, som designer nydelig moderne strikk til småjenter – men også litt til gutta. Jeg har akkurat kjøpt oppskiften på Pixielue, den blir perfekt til lillebror til høsten. Du kan lese mitt intervju her
Akkurat nå, som jeg skriver dette innlegget, sitter jeg i min store kofte som jeg arvet etter min farfar. Stor og god med fine minner. Akkurat som en kofte skal ha. Det andre intervjuet jeg har skrevet i det siste, for Woolspire, er intervju om Den Stor Koftejakten. Du kan lese i intervjuet her.
Faktisk skal jeg jakte på hvilken kofte som skal bli min første….
Signe Strømsgaard aka Signest design er en av de strikkedesignerne jeg bare har ventet på å få intervjue. Jeg skrev om henne første gang i august 2013 da jeg var så heldig å møte henne og en gjeng med danske designere til en messe i Danmark. Allerede da hadde jeg lurt litt på hvem som stod bak en nydelig kjole med rådyr jeg hadde sett. Les mer om den gangen her.
Signe nevnte dengang at hun jobbet med en strikkebok til barn, så derfor er det en god anledning til å ha henne med i Meet the knitter og samtidig få smugkikke på noe fra den nye boka som kommer i august.
Jeg har været kreativ. På mange forskellige måder. Jeg kan ikke lade være, og sådan har det altid været. Da jeg lærte at strikke for ikke ret mange år siden, var det som om noget pludselig gik op i en højere enhed. Istedet for at at være kreativ i det små i alle mulige retninger, samlede al energien sig i strik. Strik er fantastisk til at udtrykke sig kreativt, og så har det en kerne af logik, som kilder min hjerne på den helt rigtige måde (hvis det giver mening).
Jeg begyndte ikke at designe det jeg strikkede lige med det allerførste, men der gik ikke ret lang tid heller, før jeg ikke kunne lade være. Ideerne boblede frem, og det var (og er) den fedeste udfordring at omdanne dem til et design ved hjælp af tal og ord og strikkepinde.
Det allerførste der blev udgivet var en vest med hætte, som jeg kaldte Aksel efter min søn. Opskriften blev udgivet i Petite Purls, et amerikansk online strikkeblad med gratis opskrifter på børnetøj. Senere har jeg oversat den til dansk også. Billedet viser mit originale forslag overfor det endelige design. Det her var også første gang jeg prøvede at samarbejde med andre om et design. Det var en lærerig proces.
Mit mest populære design er endnu et jeg lavede for Petite Purls. En stribet pigekjole der hedder Nova – opkaldt efter min datter. Den oversatte jeg også til dansk.
Det er så sjovt og fedt at gå på Ravelry og se alle de fantastisk kreative ting folk har skabt baseret på den opskrift.
Jeg er så utrolig priviligeret, at jeg har muligheden for at arbejde med det jeg elsker hver dag. Jeg elsker at skabe nye design og jeg er altid forelsket i den næste idé. Lige nu arbejder jeg med at få de sidste design til min bog med børnestrik færdige, så lige nu er det dem jeg bedst kan lide.
Hvis jeg skulle nævne et, der allerede er ude i verden ville jeg sige Pomona-sjalet. Det var en anderledes og interessant proces at designe det, og så er det så blødt at have om halsen.
Jeg tror nok det er lidt det samme som med design. Jeg er forelsket i det jeg har mellem hænderne. Men der er også nogle garner jeg vender tilbage til igen og igen. Peruvian Highland Wool, Cinnia og Indiecita fra Filcolana. Og Rasmillas Ynglingsgarn. Der er sikkert flere, som jeg har glemt Alt for meget lækkert garn i verden, og ikke tid nok til at strikke det hele.
Jeg lever for tiden lidt i min egen strikkeboble og har slet ikke fingeren på pulsen, så jeg er garanteret gået glip af en masse spændende nyt. Og hvis ikke jeg bare skal nævne folk som jeg er så heldig at kende personligt og er fan af fordi de både er super dygtige og utroligt rare, så kan jeg måske nævne et par af mine øvrige favoritter. Jeg er meget betaget af flerfarvestrik lige for tiden, og derfor tænkte jeg straks på Kate Davies i Skotland, der laver de smukkeste design og tager de skønneste billeder. Jeg har et crush på Unn Søiland Dales Eskimo genser, selvom den jo ikke just er en nyhed. Og Pinneguri. Jeg gad godt have alle deres farvesans.
Min helt store strikkeplan, som jeg arbejder på at gøre til virkelighed netop nu, er at udgive min strikkebog. Bogen kommer til at hedde Strik til Banditter og den kommer til august. Planen er at den skal fyldes til bristepunktet med friske og farverige strikkedesign til børn i alderen 2 til 10 år, og det arbejder jeg på højtryk på. Snart skal hele herligheden nemlig fotograferes, og det glæder jeg mig helt vildt til.
